Blahblah
Mia syns ikke at hun fremstår som en kul og interresant person på siden vår, og har inndirekte oppfordret meg til å fremlegge henne kulere.
Jeg tar det i kjent "det-du-ikke-visste-om" stil.
Mia er:
1) allergisk mot noe vi ikke vet hva er.
akkurat nå VESKER DET FRA PUPPENE HENNES.
2) hvis noen kysser på TV eller film får hun apatiske spasmer, og vrir seg i smerte.
hun syns visst dette er noe av det flaueste i verden.
3) hvis noen tar hun på navlen på hun tisse.
4) hun har flyttet hjemmenfra, og får til stadigheter besøk av to småtroll som bor i etasjen over som vil leke eller danke sjokolade.
5) hun er FACEBOOKLOOSER!
FY FLATE PANNEKAKE!
Nå er det fanden i vold (?) på tide med et innlegg eller to! (hoho)
Vi er just for sekundet på hytta i sogn.
Her er det rødvin og sigar, smertemix i CDspilleren, dyner på gulvet og hjortefillet snart i do.
I morra har vi lyst å se om vi får fisk. Vi skal få napp.
Kari har hengt i hemsstigen og "trent".
Mia har kost seg med rødvinen og pencelintabs.
Ellers har vi opprettet en ny facebook-gruppe og oppfordrer alle å joine.
(dette er kult folkens)
(Dette er ikke en kontaktannonse)
Åkei, vi bare syntes det var på tide med et nytt (truse)innlegg.
Eh, køtt tu de påint.
We gått no point!
(cus we have no joint?)
Men we got a dikt:
About olivs
Olivs are good
when you are in the hood
you cant use it in your food
but:
we can make oliveoil
that you can boil
you can maybe make wine
but will it taste fine?
we are the olive-girls
-Tolfa 06
Ja.
Så har tiden gått så fort (du er en liten lort).
Mia-Maria har gått på folkehøyskole der har hun malt og blitt herja med. Hun har også blitt litt enda mer kunstnerisk, og veldig glad i livet. Etter skola jobba hun på stranda med kidsa i Irland (hvor a drakk alt for mye guinness).
Kari tok en folkehøyskole-dropout, og dro med fattern til Egypta, for å så haike alene rundt i Lofoten hos gale kunstnere og i Nordkapp ei måneds tid. Etter det jobba hu på Trollaktiv Raftingsenter hvor a skada øyet og ble safari-dronning.
Nå skal Mia-Maria jobbe med enda mer kids (for de det likte hu sååå godt) i Oppigard Barnehage, og bo hjå mor og far.
Kari flytter til Trondheim hvor hun skal gå på Fotofagskolen.
Sånn avslutter vi for denne gang.
PANG!
Splitte mine brannseil
Oki. Nå er det praktisk talt tusen måneder siden meg eller kari skrev et lille innlegg sist.
Kari stikker til Trondheim, fotofagskolen til høsten.
Mia dra for å jobbe i Costa Rica et halvt år i februar.
Fant ikke på mer å skrive, skikkelig dårlig med blogg. Punktum finale.
Kari stikker til Trondheim, fotofagskolen til høsten.
Mia dra for å jobbe i Costa Rica et halvt år i februar.
Fant ikke på mer å skrive, skikkelig dårlig med blogg. Punktum finale.
New releasing facts
Hver gang Mia flyr, tror hun at hun skal dø.
Da ber hun til Gud.
Kari har slengt kjøttdeig og mais på simpel-mat-lista.
Mia svært bekymret for verdens undergang.
Det har hun alltid vært.
Forutenom Lindsey Lohan, finner Kari Olsen tvillingene, Nicole Ritchie og Paris Hilton svært interresante som personer. Britney Spears derimot, har tapt seg.
Mia er jævlig dårlig på å skaffe seg gratis øl på byn. Sist hun prøvde, ble hun sittende med en fyr som begynte å grine, og fortalte at han hadde måtte drepe andre mennesker for å overleve.
Før snek vi oss rundt på lovligveggen for å dømme, analysere, og se på grafitti.
Kari blir fysisk kvalm av å få kastet vann på seg.
På folkehøyskolen blir Mia kalt "sniserfart".
"Jente, gutt, samme futt!" sier hun selv.
Noe av det teiteste Kari vet, er folk som tar bilder av alle tomflaskene etter en fest.
Vi har eget crew og eget sign.
Mia liker koseposer.
Som ti-åring var CD av Pavarotti det høyeste på ønskelista til Kari.
I 2.klasse holdt Mia det skjult at hun likte musikken til Big Bang.
Kari har nettopp (såvidt) lært klokka. Hun mener fortsatt at man helt fint kan si at klokka er kvart på halv åtte.
Mia tror på sjebne og spøkelser. Både Langedrag og huset til naboene har spøkelser i huset.
Kari har begynt å lese dagens næringsliv, og oppfordrer flere til å gjøre det samme.
Mia er blitt sammenlignet med Bottichelli. Forbildet hennes er Frida Calo.
For å sovne må Kari tvinne på håret. Derfor har hun ofte masse floker i håret når hun våkner.
Mia er glad i knekkebrød med leverpostei og sylteagurk. Det skal helst være så masse sylteagurk at det heller kan kalles sylteagurk med leverpostei.
Kari har lenge hatt planer om å dyppe andres tannbørster i doskålen når hun er på fest.
Hun pleier å glemme det, så bekymringer er unødvendig.
Enn så lenge.
Ordentlig blogg
Klokka er ti på halv ti. Jeg sover, og telefonen ringer. Etter jeg hjalp til med oljesølet på Fedje for noen uker siden, er det biologene på stureterminalen som lurer på om jeg kan hjelpe til med å vaske noen av fuglene som må ha en ny omgang. Klart det. Jeg skal jo redde verden.
Men veien til en bedre samvittighet har lang og hard.
Jeg hopper i dusjen. Vi har ikke balsam, men ok. Frokosten går ned i en fei, og jeg er på vei ut døra.
Målet er øygaarden, og jeg må ta bussen. - Noe jeg ikke har gjort på aldri så lenge etter jeg fikk lappen.
Noe av det viktigste med å være bruker av kollektivtrafikken - som jeg har glemt, er å være ute i god tid.
Jeg rekker ikke bussen. Og jeg rekker ikke bussen etter det. Og jeg rekker ikke bussen etter det.
Jeg har mistet tre bussen på tre timer, hvorav en av bussene var gratis. Faen.
Jaja. Klokka 14:10 kommer jeg meg endelig på bussen.
På bussen treffer jeg en av de buss-sjåførene som har jobbet i Gaia (nå Tide) 20år for lenge.
Han krangler med en barnehagetante om noe grupperabatter, og ingen av den ser ut til å ville gi seg på sitt. Slik jeg ser situasjonen, vinner buss-sjåføren.
Så er det meg. Jeg rekker frem en hundrelapp, og sier informativt at jeg skal til Stureterminalen- Øygaarden. Buss-sjåføren tar imot pengene, men ser gjentatte ganger opp og ned på meg og det jeg holder i hånden min: En selvkomponert salat fra Menys salatbar.
Blikkene våre møtes. Jeg ser at dette byr på problemer.
"Du får ikke spise på bussen." sier han.
"Nei, okei" svarer jeg.
Sulten og litt irritert over at han gidder å bruke energi på å si dette, tenker jeg ikke mer over det. Ikke før han legger til at jeg bare: "kan kaste maten".
Kaste maten??
"Nei, jeg KASTER ikke maten!" sier jeg, og tar imot en billett til tydeligvis skal ha kostet meg 76kr og en salat.
..trodde han.
På plassen spiser jeg nemlig salaten. Jeg smaker ikke på den. Nei, jeg spiser den helt opp, og når jeg går av bussen lar jeg den tomme boksen ligge igjen.
Jeg tenker han føler seg passe uautoritær når han ser at noen har trosset han. Eneste jeg angrer på er at jeg ikke la igjen en liten lapp hvor jeg påpeker godt salaten smakte.
Vel ankommet stureterminalen - et buss-skifte og ca to timer senere, må jeg gjennom en sikkerhetskontroll hvor jeg bekrefter at jeg har tatt et sikkerthetskurs.
Jeg får en kopp kakao som jeg brenner meg på.
Det er kaldt på lageret hvor vi og fuglene holder til, og jeg har glemt noen elementært til forstore støvler i kulden: Ullsokker. Dette løser seg heldigvis greit da jeg finner noen sokker som noen så fint har lagt fra seg i et par vernesko.
Timene fylt med vann, fiskeslo, bæsj og vann i øyene går fort, og det er på tide å forlate åstedet.
Litt våt og kald rekker jeg hjem til breiflabb og feriekolonien, og resten av familien som pakker for å dra til Provance.
Uten meg.
JUBEL! GLEDE!
Veko har endelig fått opp den nye siden om veko07!
YES!
se selv!
www.ekstremsportveko.com
(...)
PS:
Hvorfor får vi aldri noen kommentarer?? Vi er jo søte..?
Bare "sånn" lissom
Før syntes jeg blåmerker var kult. Men det er kanskje ikke så kult likevel.
Stikker en liten tur til Egypt på søndag.
Så er vi begge hjemme en stund for å sosialisere oss som andre fornuftige mennesker.
For det er jo det vi er.
Fornuftig.
Herlig tåke har lagt seg over Bergen by
Hvorfor?
Hvorfor er det alltid innlegg av glamourmodeller i små topper og korte skjørt på forsiden av blogg.no?
Men. Mia drar jo tilbake på folkehøyskolen på tirsdag! NEEEDSIIIIG! Mine fremtidsplaner er relativt.. relativt? Det eneste som er sikkert er at jeg for damn sure skal opp igjen til nord-norge og nydelige, FANTASTISKE lofoten.
Når jeg en gang vender tilbake til gudsforlatte BERGen skal rocke dansefoten på et syndig dansegulv.
Please join!
Men. Mia drar jo tilbake på folkehøyskolen på tirsdag! NEEEDSIIIIG! Mine fremtidsplaner er relativt.. relativt? Det eneste som er sikkert er at jeg for damn sure skal opp igjen til nord-norge og nydelige, FANTASTISKE lofoten.
Når jeg en gang vender tilbake til gudsforlatte BERGen skal rocke dansefoten på et syndig dansegulv.
Please join!
JUBEL!
Vi er hjemme!
Good times!
OooOoOoO! Lenge siden et blogg-innlegg sist så dagens lys, og nye er etterspurt. Det må vi nesten gjøre noe med.
Svært så mye har skjedd siden sist: Sommeren var tidenes beste. Etter maling og ugress-jobb, var første stopp var syndige syden. En ukes seiling til ukjente greske øyer på vakre Melina, Ios med australere (lederen:heit! broren til lederen: søt!, ekstremsport fyren: ja..), Myyykooonoooos!, tattovering dedikert til balanse og et vennskap vi aldri vil glemme, mongo-dansing på baren, smochie smochie og en tilsynelatende brun/rød farge anlagt på vår så ellers vinterbleke hud.
Et par uker på langedrag hører sommeren med.
Geiter som kari elsker og mia hater. Hester som mia forguder og kari frykter. Turistmasser som tester tålmodigheten vår og vasking som tester ryggen. En lille med dansker, siri, wibeke og andré med dansk hip hop og kenneth bea i bakgrunnen. Danseband på geilo!
Good times. Som en avsluttning på sommeren dro meg og Kari til Stad for å surfe. Med people under the stairs, rdj2, segrov og annen cool musikk stakk vi av gårde med bilen for herlighetens friliv. 6 timer fryd og gammen -med stopp hos elskede Monna i Sogn, til Stad, vakre Stad.
Et par dager måtte vi vente på bølgene, men vi brukte tiden vår flittig. Longboard og slakkline, coole ekstremsport mennesker, Tellef & Kittil og bading fra masten på piren var alle ting som gjorde vår lille tur svært minneverdig.
En sommer vi sent vil glemme.
Svært så mye har skjedd siden sist: Sommeren var tidenes beste. Etter maling og ugress-jobb, var første stopp var syndige syden. En ukes seiling til ukjente greske øyer på vakre Melina, Ios med australere (lederen:heit! broren til lederen: søt!, ekstremsport fyren: ja..), Myyykooonoooos!, tattovering dedikert til balanse og et vennskap vi aldri vil glemme, mongo-dansing på baren, smochie smochie og en tilsynelatende brun/rød farge anlagt på vår så ellers vinterbleke hud.
Et par uker på langedrag hører sommeren med.
Geiter som kari elsker og mia hater. Hester som mia forguder og kari frykter. Turistmasser som tester tålmodigheten vår og vasking som tester ryggen. En lille med dansker, siri, wibeke og andré med dansk hip hop og kenneth bea i bakgrunnen. Danseband på geilo!
Good times. Som en avsluttning på sommeren dro meg og Kari til Stad for å surfe. Med people under the stairs, rdj2, segrov og annen cool musikk stakk vi av gårde med bilen for herlighetens friliv. 6 timer fryd og gammen -med stopp hos elskede Monna i Sogn, til Stad, vakre Stad.
Et par dager måtte vi vente på bølgene, men vi brukte tiden vår flittig. Longboard og slakkline, coole ekstremsport mennesker, Tellef & Kittil og bading fra masten på piren var alle ting som gjorde vår lille tur svært minneverdig.
En sommer vi sent vil glemme.
Ny bursdag, hei-hei-hei!
Mia har hatt bursdag!
Det ble feiret med biltur til herligheten voss, hvor Mia fikk en luftig, våt og kald opplevelse, og vi andre fikk oss en god latter.
Turen nedover som hadde vært fylt med gaver, kake og hjemmelagde smørbrød gikk ikke like smørefritt hjem som frem:
Bilen bestemte seg for å kjøre sitt eget løp. Eller, nesten ikke i det hele tatt. Startmotoren var rett og slett litt-ganske vrang og ville ikke starte.
Heldigvis, takket være ekstremsportsvekos herligheter fikk vi hjelp av noen australske og new-zlendere-hunks som dyttet oss i gang, og MIa fikk fortsette kvelden sin i byn.
Det ble feiret med biltur til herligheten voss, hvor Mia fikk en luftig, våt og kald opplevelse, og vi andre fikk oss en god latter.
Turen nedover som hadde vært fylt med gaver, kake og hjemmelagde smørbrød gikk ikke like smørefritt hjem som frem:
Bilen bestemte seg for å kjøre sitt eget løp. Eller, nesten ikke i det hele tatt. Startmotoren var rett og slett litt-ganske vrang og ville ikke starte.
Heldigvis, takket være ekstremsportsvekos herligheter fikk vi hjelp av noen australske og new-zlendere-hunks som dyttet oss i gang, og MIa fikk fortsette kvelden sin i byn.
Zertifikat er koz!
Spennende dag, gitt!
Ferdig på esta, ferdig på videre gående og en epoke er slutt.
På toppen av kransekaka fikk Kari Tønseth lappen!
Jei!
Nå er det full råning til indisk folkemusikk..
Neste stopp: Jæren og surfing!
Ferdig på esta, ferdig på videre gående og en epoke er slutt.
På toppen av kransekaka fikk Kari Tønseth lappen!
Jei!
Nå er det full råning til indisk folkemusikk..
Neste stopp: Jæren og surfing!
